Én monitor eller multiview: hva fungerer best for små team?
Henrik Solberg sammenligner separate monitorer for preview og program med én multiview-skjerm, og forklarer hvilken løsning som gir mest ro for operatøren i et lite produksjonsmiljø.
5 min lesetid
To måter å se bildet på
Når en ny operatør setter seg ved mikseren, er det første spørsmålet ofte hvor øynene skal være. Det finnes i hovedsak to oppsett. Det ene bruker to separate skjermer, én for preview og én for program. Det andre samler alt på én multiview-skjerm, der alle kameraer, preview og program ligger i ruter ved siden av hverandre.
Begge løsningene fungerer, og begge brukes i kirker, skoler og små bedrifter over hele landet. Forskjellen ligger i hva de krever av operatøren og av utstyret. Denne gangen sammenligner jeg dem slik jeg ser dem i øvingsøktene, med tanke på hva som gir færrest feil når sendingen faktisk går.
Jeg underviser i bildebytte, og det jeg ser gang på gang, er at valget av monitoroppsett påvirker hvor rolig operatøren er, mer enn hvilken mikser som står på bordet.
Separate monitorer for preview og program
Med to skjermer får du to store, tydelige bilder. Preview viser det som skal komme, program viser det som går ut akkurat nå. Det er lett å forstå, og en nybegynner skjønner raskt forskjellen. Bildet er stort nok til å se om kameraet er skarpt eller om noen står med ryggen til.
Ulempen er at du bare ser to bilder om gangen. De andre kameraene ser du ikke før du har satt dem i preview. Da må du bytte kilde i preview bare for å sjekke hva et kamera gjør, og det tar tid og oppmerksomhet.
To skjermer krever også to utganger fra mikseren og flere kabler på bordet. I et lite rom med begrenset plass kan det bli trangt, og kablene er ekstra stoff å holde orden på. Navngi dem tydelig, så slipper du å lete.
- Store, lett leste bilder
- Enkelt å forklare for nye operatører
- Du ser bare to kilder om gangen
- Flere kabler og mer plass på bordet
Multiview: alt på én skjerm
Multiview deler skjermen i ruter. Du ser alle kameraer, preview og program samtidig, ofte med navn på hver inngang. Det gir oversikt, og du oppdager raskt at et kamera har falt ut eller at noen har rotet til bildeutsnittet før du trenger det.
Prisen er at hver rute blir liten. Det er vanskeligere å vurdere skarphet og detaljer, og på en skjerm som er for liten blir rutene nesten ubrukelige. Du trenger en skjerm av rimelig størrelse, gjerne 24 tommer eller mer, og plassert i riktig avstand.
Multiview krever også at mikseren har en multiviewutgang, og at du setter opp navn og layout selv. Det er en engangsjobb, men den må gjøres ordentlig. Magnus Berg hjelper deltakerne med akkurat dette i konfigurasjonsøktene våre.
- Full oversikt over alle kilder
- Små ruter gir mindre detaljer
- Krever en skjerm av god størrelse
- Navn og layout må settes opp på forhånd
Hva jeg ser i øvingsøktene
Deltakere som starter med to skjermer, blir ofte trygge raskt. De lærer rytmen: se på preview, kontroller, bytt. Men når de får flere kameraer, mister de oversikten, og det er da de begynner å savne multiview.
De som starter med multiview, bruker lenger tid i begynnelsen. Rutene gir mye informasjon på én gang, og det kan føles som å se for mye. Etter et par økter snur det, og de fleste oppdager at de fanger opp feil tidligere enn før.
Det som går igjen, er at feil sjelden skyldes valget av skjerm, men at operatøren ikke vet hvor hun eller han skal se. Derfor øver vi på å følge en fast rekkefølge: først preview, så program, så de andre kildene.
Et praktisk kompromiss
Mange små team ender med en blanding. En stor skjerm viser multiview, og en mindre skjerm eller et utsnitt viser program. Da får du oversikten fra multiview og et tydelig bilde av det som faktisk går ut. Det krever to utganger, men sjelden mer plass enn to like skjermer.
Hvis mikseren bare har én monitorutgang, er multiview det beste valget. Du får mest informasjon per kabel, og du kan alltid sjekke programbildet i ruten. Er du alene og har kun to-tre kameraer, kan to skjermer likevel være nok og enklere å lære.
Uansett hva du velger, bør oppsettet prøves med en full prøve før sendingen. Kontroller at navnene stemmer, at rutene er store nok til å leses fra operatørplassen, og at ingen må strekke seg for å se skjermen.
- Multiview på stor skjerm, program på liten
- Én utgang: velg multiview
- To-tre kameraer: to skjermer holder
Min anbefaling
For de fleste små produksjonsmiljøer anbefaler jeg multiview på en skjerm av god størrelse, med navngitte ruter og et tydelig programbilde. Det gir best oversikt og tar minst plass, og det vokser med oppsettet når du legger til flere kilder.
Starter du helt fra begynnelsen og bare har to kameraer, kan to separate skjermer være en mild vei inn. Bytt til multiview når du merker at du mister oversikten, ikke før. Det viktigste er at du øver på valget du har tatt.
Velg ett oppsett, bygg en sjekkliste rundt det, og gjør en full prøve fra oppkobling til avslutning. Da vet du hva du ser på når det gjelder.
Både multiview og separate monitorer kan gi en rolig sending, men multiview gir flest små team best oversikt over tid. Velg skjermstørrelse og navn med omhu, og øv på rekkefølgen preview, program og andre kilder. Operatøren som vet hvor blikket skal hvile, bytter bilde uten hast og oppdager feil i tide. Start enkelt, prøv oppsettet grundig og bytt først når du har en grunn.