Sjekkliste å gå gjennom før du bestemmer hvordan prøven skal legges opp

Hvorfor listen kommer før prøven

Når høsten setter i gang og lagene, skolene og menighetene skal levere live-bilde igjen, ser jeg samme mønster. Man kobler opp utstyret, trykker rundt litt og kaller det en prøve. Det som mangler, er en plan for hva prøven skal avklare. Derfor starter jeg alltid med en sjekkliste, og jeg ber deltakerne fylle den ut før de i det hele tatt tar fram kablene.

Listen under er ikke en fasit du må følge punkt for punkt. Den er et utgangspunkt for å bestemme hva slags prøve dere trenger: en rask kontroll av et oppsett dere kjenner, eller en full gjennomgang fra oppkobling til avslutning. I pensumet bygger du en egen liste, og denne artikkelen viser hvilke spørsmål som lønner seg å stille først.

Poenget er å bestemme seg på riktig grunnlag. En prøve som er for kort, avslører ikke feilene. En prøve som er for lang, tærer på frivillige som egentlig ikke har tid til mer enn én kveld.

Spørsmål om kilder og innganger

Begynn med det enkleste: hvilke kilder skal faktisk være med i sendingen? Skriv ned hvert kamera, hver laptop og eventuelle andre bildekilder, og sett navnet som skal stå på inngangen ved siden av. Hvis to personer kaller samme kamera for to ulike ting, er det en feil som kommer til å koste dere under en sending.

Sjekk deretter signaltypene. Passer kablene til det utstyret dere har, og er lengdene realistiske i lokalet? Jeg ser ofte at det er kabellengden som stopper et oppsett, ikke mikseren. Noter også hvilken oppløsning hver kilde sender, slik at du slipper overraskelser når bildet skal skaleres.

Hvis du er usikker på ett av punktene under, er det et tegn på at prøven bør være full, ikke kort.

• Alle kilder er listet med navn og signaltype
• Kabellengder er målt mot lokalet
• Hver inngang har en tydelig merking
• Oppløsning er notert per kilde

Spørsmål om roller og oversikt

Neste del handler om menneskene. Hvem bytter bilde, hvem følger lyden og hvem tar imot det som skjer på scenen? Et oppsett med god teknikk faller sammen hvis to personer tror den andre har ansvar for opptaket. Skriv rollene ned, selv om dere bare er to.

Tenk også på hvordan operatøren holder oversikten. Følger vedkommende preview og program på samme skjerm, eller må man flytte blikket mellom flere monitorer? Prøven er stedet for å oppdage at skjermen står for lavt eller at lysene i lokalet gir refleksjon.

Til slutt: hva skjer hvis en person blir borte? Har noen annen en forenklet oversikt over oppsettet, eller står alt i hodet på én frivillig? Svaret avgjør hvor mye dere bør skrive ned.

• Hver rolle har ett navn, ikke to
• Operatøren ser både preview og program
• En stedfortreder kan lese oppsettet

Spørsmål om lyd, opptak og utganger

Lyd og bilde følger sjelden hverandre av seg selv. Bestem på forhånd hvor lyden kommer inn, hvor den går ut, og hvem som kontrollerer at den henger sammen med bildet. En prøve uten lytting i hodetelefoner er egentlig bare en bildeprøve.

Gå så gjennom utgangene. Skal sendingen tas opp, strømmes til nettet og vises på en skjerm i salen samtidig? Hver utgang bør kontrolleres for seg, fordi det som ser riktig ut på ett sted, kan være feil et annet. Jeg ber deltakerne se på hver skjerm og hver fil, ikke bare på mikseren.

Sett også av tid til å teste opptaket til slutt. Åpne filen, spol til midten og kontroller at både lyd og bilde er med. Det er kjedelig, men det er her sendinger blir reddet.

• Lyd inn og ut er tegnet i koblingsskjemaet
• Hver utgang er kontrollert for seg
• Opptaksfilen er åpnet og avspilt etter prøven

Hvor lang bør prøven være

Når listen er gjennomgått, kan du avgjøre lengden. Har dere brukt samme oppsett flere ganger, og ingenting er endret, holder en kort kontroll av kilder og utganger. Er det kommet nytt utstyr, nye personer eller et nytt lokale, bør du gjennomføre hele forløpet fra oppkobling til avslutning.

En full prøve har tre deler: oppkobling etter koblingsskjemaet, en gjennomkjøring av selve programmet med alle bytter, og en ryddig avslutning der utstyret kobles ned i riktig rekkefølge. Det siste hopper mange over, men det er her du lærer hvor lang tid nedrigging faktisk tar.

Sett av noe ekstra tid til å rette opp feil underveis. En prøve uten feil er sjelden en god prøve, for da har dere trolig ikke prøvd nok.

Slik tar du beslutningen

Gå gjennom listen og tell punktene du ikke kan svare sikkert på. Er det få, velger du en kort prøve og noterer det som må følges opp. Er det mange, setter du av en full kveld og lar noen som ikke vanligvis betjener utstyret, lede gjennomgangen etter listen.

Jeg anbefaler å skrive beslutningen ned sammen med listen. Neste gang noen spør hvorfor dere gjorde en kort prøve, finnes svaret på papiret. Det gjør også overleveringen enklere når nye frivillige tar over.

Hvis dere vil ha hjelp til å bygge listen eller lede selve prøven, kan du ta kontakt via kontaktsiden, så finner vi ut hva som passer for oppsettet deres.